Eventyr.

Det var en gang en Bjørn som skulle til sæters og drikke mjød. Bjørn gikk langt on lenger enn langt, og kom etterhvert til en bro.
"Hvem er det som tramper på min bro?" sa trollet med dyp røst.
"Det er bare meg, Fenrisbjørnen, som skal til sæters og drikke mjød, for faen," svarte Bjørn.
"Nå kommer jeg og spiser deg!" sa trollet, bykset opp fra under broen, og gikk til angrep.
Men da trollet satte i et slag, hadde Bjørn alt gått til motangrep og truffet trollet hardt i sitt eget øye. Trollet var nå blind, lå på bakken og tryglet for sitt liv.
"Nei, ikke ta meg! Ta heller min storebror, ved neste bro!"
Men Bjørn viste ingen nåde. Han rev ut hjertet til nevnte troll, noe han visste var verdt store penger ved sæters.
"Nå kan jeg få råd til mjød i litervis," smilte Bjørn, og stappet det svære hjertet i lommen.
Da han hadde gått enda lenger enn lenger enn langt, kom Bjørn til nok en bro.
"Hvem er det som tramper på min bro?" ropte titanen fra under broen.
"Det er Fenrisbjørnen som skal drikke mjød på sæters, for faen," ropte Bjørn tilbake.
Den 17 meter høye titanen brølte og hoppet opp på broen.
"Smak Olympias rettferdighetslyn, din bylling," sa titanen, og kastet 5 lyn i retning Bjørn. Bjørn smatt unna disse og klatret opp titanen mens broen under brant opp. Før titanen visste hva som skjedde, var Bjørn oppe på dens hjelm.
"Du må lære deg å ikke angripe de som er mindre enn deg, for faen i satan," sa Bjørn, mens han tok tak i titanens nakke og vred rundt. Det lød et høyt krakk, og med et lå titanen flat over elven, og dannet en ny bro.
"En Olympia-talisman," sa Bjørn og rev titanens halskjede av. "Dette er verd store penger ved sæters. Nå får jeg råd til mjød i kilolitervis!"
"Bare vent til du møter på storebroren min ved neste bro, du," stønnet titanen med svak og svinnende røst.
Etter evig langt*10^23 kom Bjørn til nok en bro.
"Hvem er det som tramper på min bro?" lød Guds stemme.
"Å, det er bare Fenrisbjørnen som skal til sæters for faen og drikke mjød," svarte Bjørn.
"Nå kommer jeg og spiser deg, sønn av den falne engel," drønnet Guds stemme, da han hoppet opp på broen.
Men Bjørn var sint av tørst, og gjorde kål på Gud med 3 raske bevegelser. Deretter røsket han ut Guds allseende øye, en ytterst verdifull gjenstand.
"Jeg kommer til å ha så mye penger at det renner over + og blir -," strålte Bjørn.
Etter kort tid var Bjørn fremme ved sæters. Her solgte han sine 3 eiendeler, og drakk opp sin fortjeneste. Men plutselig fikk han for høy promille og døde av alkoholforgiftning.

THE END

Hest ER syre?

Som en kommentar til det forrige innlegg: forskere har nylig funnet ut at molekylstrukturen til "hest" faktisk er bygget opp av syre. Derfor kan det jo være at syre ikke hadde hatt noen effekt på en hest. "Men hva hvis vi ioniserer syren?" spør vi.

Hest spiste syre

Det hadde vært superawesome om en hest spiste syre. Den hadde sikkert kunne gå på vannet, og fly ikke minst. Men ville det vært dyreplageri spør vi? Å neida, for hesten hadde sikkert hatt det man kaller "the time of its life". Tenk - en flygende hest! Den hadde gått inn i alskens historiebøker, inkludert Guinness Rekorder. Tenk på alle de langhakede fjesene til forskerne som før har foreslått at hester er landdyr og ikke kan fly, når de får se en flygende hest rett foran nesene deres? Langhaket hadde blitt deres mellomnavn.

Etterpå hadde den kunnet slå seg til ro med sine likesinnede i dens lokale park, og leve i ro, sus og dus som pensjonist-hest.

Tysk

Kaya: Du må skrive det jeg skriver.
Jonas: I'm doin' it rite naow.
Kaya: Kay?
Jonas: Fuck you.
Kaya: Oi.
Khiem: Også over han der.
Preben: Når jeg skal ete skive idag, kommer den garantert til å sprette på bakken.
Ole: Vi har om Heidelberg
Khiem: Er ikke det litt sånn backward town? Nei backwarder. Backwater! Huh huh huh. Huh.
Jonas: *Prøver å imitere motorlyd i et fly* Vooooosj. Hah, der fikk du. Kalte du meg nigger? Jeg kaller deg bare nigger.
Bjørn: Slutt for faen